Eksperimentell hypertensjon

Betydningen av oxydativ stress i utvikling av hypertensjon og regulering av vaskulær motstand ble belyst i en rekke arbeider ved kongressen. Dette er trolig en sentral mekanisme i en rekke reaksjoner som ikke bare kontrollerer blodtrykk, men også har betydning for organ skade både på protein og DNA nivå. De viktigste oxidative reaksjoner er:
1. Glyco-oxidasjon
2. Reaktive oksygen radikaler (ROS)
3. Lipid peroxidasjon
4. Reaktive nitrogen radikaler (RNS)
Angiotensin II øker både ROS og RNS. Mn SOD (superoxid dismutase) bryter ned oxigen radikaler, men kan inaktiveres ved ulike mekanismer. ONOO- dannes når NO reagerer ned O2- . Det dannes 3-nitrotyrosin som inkorporeres i MNSOD som dermed inaktiveres og oppreguleres slik at påvisning av større mengder av dette enzymet kan bety at det er oppregulert som følger av inkorporering av 3-nitrtyrosin, men enzymatisk inaktiveres det.

Ved NO donasjon (molsidomine) hos den spontant hypertensive rotte (SHR) senkes blodtrykket dersom man gir dette stoffet perinatalt. På den andre siden vil en hemming av iNOS i denne fase senke NO produksjonen og også indusere blodtrykksfall. Dette skylles at iNOS som er ”overexpressed” i SHR, blir frikoblet og produserer superoxyder i stedet for NO ved aktivering av nuclear faktor –kappa _ (NF-kB) og gjennom denne mekanismen øker superoxyd produksjonen. For å teste denne teorien, fikk SHR tilført tempol som er et SOD mimetic. Dyrene fikk tempol de to siste ukene av svangerskapet og rotte-babyene fikk tilført dette stoffet de første fire ukene av livet dvs. til det tidspunkt der de begynner å få blodtrykk.
Dyrene utviklet ikke høyt blodtrykk. Etter 48 uker var blodtrykket forsatt normalt, urin proteinutskillelse var lett forhøyet, men mye lavere enn i ubehandlede rotter. Få organ defekter ble oppdaget, men antall rotte-babyer i hver kull var redusert.

Konklusjon: Hemming av oxygen radikaler hindrer blodtrykksutviklingen.
Vurdering: Et meget interessant arbeidet som viser at det er en kritisk fase i svangerskapet som kan påvirkes med tanke på blodtrykksutviklingen. Begrepet
” imprint” brukes om egenskaper som skapes i kritiske faser av svangerskapet og som kan endres ved hjelp av for eksempel tempol. Dette stoffet kan ikke gies til mennesker.

S.Racasan, B. Braam,H.A.Koomans,J A.Joles. Perinatal tempol,a SOD mimic,reduces blood pressure in adult SHR. JASN 2003, 14: 608A.

Betydningen av oxygenradikaler er videre belyst i et arbeide som omhandler regulering av blodflow i nyrer. Blodflow er autoregulert i normale nyrer og reset til høyere perfusjonsnivå i hypertensive nyrer. Ved betydelig redusert nyrefunksjon, er autoregulering av nyreflow opphevet. Dette kan skylles at karene er maksimal dilatert eller at de påviskes av sirkulerende stoffer. Ved hjelp av sirkulasjonsstudier i juxtamedullære nefroner, har man funnet at tilførsel av tranforming growth factor _ hemmet blod flow autorgulering,, mens andre vekstsfaktorer hadde ingen effekt. ROS generasjonen ble målt i dette preparatet ved hjelp av dichlorodihydrofluoroscein-diacetat (DCF-DA) og confocal mikroskopi. Man fant at ROS generasjonen var dramatisk oppregulert ved tilførsel av TGF-_ og denne produksjonen ble komplett hemmet av tempol som har SOD effekt. Andre hemmer av NADPH oxydaser viste det samme. Under tilførsel av tempol samtidig med TGF-_, ble autoreguleringsevnen i dette preparatet fullstendig normalisert. Tempol alene hadde ingen effekt.

Konklusjon: Dette arbeidet viser at TGF-_ hemmer trykk indusert autoregulerings respons ved å stimulere superoxyder i glatt muskulatur fra afferent arteriole. Super oxyder alene har ingen effekt på basal autoreguleringsevne.
Vurdering: Dette arbeidet viser at oxygenradikaler kan ha betydning for autogulering av blodflow, men dosen av TGF-b er høy og en dose-respons studie skulle vært utført.

K.Sharna, M. Smith, A. K. Cook, E.W. Inscho. TGF-b inhibits afferent arteriolar autoregulation by stimulating superoxide generation. JASN 2003, 14: 605A.


Oxydative skade og mekanismer bak disse skadene omtales i en rekke arbeider, men mesteparten av disse rapportene kommer fra rotter og resultatene kan ikke alltid overføres til mennesker. Pro-oxidant og antioxidant systemer er trolig av stor betydning hos mennesker og en tysk gruppe har studert aktiviteten av oxidative og antioxidative enzymer i glomeruli og i interstitiet av nyren.
Nyreprøver ble samlet fra 14 pasienter som var operert for nyrekarsinom. Fra den karsinom frie delen av nyren ble glomeruli og deler fra tubulointerstitiellet isolert ved hjelp av sieving (siler med ulik størrelse på filteret) teknikk.
ROS ble analysert ved hjelp av kjemiluminescens sammen med scanvengers slik at man kan differensiere mellom superoxyde radikaler og hydrogen-peroxyd. Pro-oxydant enzymer som NAD(P)H oxidase, xanthine oxidoreduktase og anti-oxidant enzymer som superoxyde desmutase, catalase og glutamine peroxidase ble studert.
ROS var 4-6 ganger høyere i glomeruli enn i det tubulointerstitielle vev. Mengden av oxydant enzymer var lik i glomeruli og i det tubulointerstitielle vev, mens mengden av anti-oxydant enzymer er mye lavere i glomeruli enn i interstitiet. Det høye produksjon av ROS i glomeruli skylles den lave anti-oksidant enzym aktiviteten.

Konklusjon: Den lave aktiviteten av anti-oksydanter kan forklare hvorfor glomeruli er spesielt utsatt for oxydative skade.
Vurdering: Funnene taler for at skader ved ulike sykdommer oppstår i glomeruli som er mest utsatt på grunn av lav anti-oxydant enzym nivå og skade i interstitiet er sekundære til den primære skade i glomeruli.

W.Gwinner, K. Reese, H. Chlebush, H. Haller. Reactive oxygen species and balance of pro-oxidant and anti-oxidant enzymes in the human kidney. JASN 2003, 14: 642A.

NADPH oxydase består av flere komponenter som er lokalisert på celle membranen (p22phox, gp91phox, NOX4). mRNA for disse komponentene ble undersøkt i cellekultur fra umbillicus vene, normal human mesangieceller og normale human lymfocytter. Superoxyd produksjon ble målt ved hjelp av kjemiluminescens. Effekten av ANG II på de ulike komponentene av NAPDH oxydase ble studert samt effekten av candesartan.
mRNA for NOX 4 var uttrykt i humane umbillical vener og humane mesanial celler i samme grad, mens p22phox og gp91phox var mye laver i disse cellene enn i lymfocytter. I umbillical vene celler og i mesangiale celler økte NOX4 og p22phox ved stimulering av ANG II og ble hemmet av candesartan. Denne reaksjonen så man ikke i lymfocytter.
P22phox og gp91phox var oppregulert i lymfocytter fra plasma hos pasienter med diabetes mellitus. Disse oksydasen ble redusert under behandling med candesartan uten at blodsukkeret forandret seg.

Konklusjon: Kvantitative og kvalitative endringer i komponenter av NAPDH oksydasen forkommer i ulike human celler. Økning av ulike komponenter ved patosfysiologiske tilstander som diabetes mellitus tyder på at disse mekanismene er involvert ved sykdomstilstander. Effekten av candesartan sees ved diabetes mellitus uten at man ser en effekt direkte på lymfocytter franormale personer. Dette taler for at andre mekanismer en AT1 reseptor blokade er involvert.
Vurdering: Studiet av ulike komponenter av NADPH systemet viser at disse ulike komponentene spiller en betydelig rolle og at total NADPH alene gir ikke nok informasjon.

Y-P. Wu,K. Kita, M. Nishimura, N.Koide, R. Matuda, N. Suzuki, K.Yamada. The expression of NADPH oxidase mRNA in human cells and ANG II responsiveness.
JASN 2003, 14: 405A.




Reaktive oksygen radikaler og glomerulonefritt

Reaktive oksygen radikaler produsert av NAPDH oxydase er aktivert ved glomerulonefritt. P47phos som er en del av dette enzym- komplekset aktiveres og translokeres til cellemembranen. I denne studien har man studert ROS produksjonen i leukocytter fra pasienter med IgA nefropati. Isolerte leukocytter fra IgA pasienter med normalt blodtrykk, moderat proteinuri og lett forhøyet serum kreatinin ble sammenliknet med friske personer. ROS produksjonen ble stimulert og mengden ROS ble malt med mengden av superoksyd dismutase som kan hemmes av cytokrom C. Leukocyttene ble stimulert og produksjonen av membran- og løselig (cytosol) fraksjoner ble målt. Western blot ble brukt til å kvantitere disse fraksjonene ved hjelp av antistoff mot P47phos.
ROS produksjonen var fordoblet hos IgA pasientene, og i en subpopulasjon av IgA pasienter med høyt blodtrykk, var ROS produksjonen enda større.
Stimulering for ROS produksjon førte til at leukocytter fra normale personer hadde en økning av P47phos i cytosol og en signifikant fall i membranbundet P47phos. Hos pasienter med IgA var forholdet motsatt.

Konklusjon: Det er en økt aktivering av NADPH oxydase i leukocytter fra IgA pasienter og økningen skylles den membran translokerte del av enzymet. Disse forandringene ble forklart med en abnorm actin-cytoskjelett struktur.
Vurdering: Immunreaksjoner spiller en stor rolle i produksjonen av oxygen radikaler og hemming av disse kan bli et nyttig behandlingsprinsipp.

S.Ahmed, T.H. Thomas. Reactive oxygen species in glomerulonephritis. JASN 2003,14: 375A


Undersøkelser og behandling av lupus glomerulonefritt

B cellenes betydning i patogenesen ved lupus nefritt har vært diskutert i flere år. Det er tidligere rapportert lovende resultater med B celle deplesjon ved bruk av mab Rituximab og hensikten med dette arbeidet var å studere dette behandlingsprinsippet videre.
Ni SLE pasienter uten cytostatika, men med prednisolon doser på 0,5 mg/kg i 10 uker og med en avtrapping på 4 mg hver 2 uker, fikk 4 ukentlig infusjoner av Rituximab. CD20 og CD19 B celler kunne ikke påvises hos 8 av 9 pasienter. Komplikasjoner fant man hos 2 pasienter, en med allergisk reaksjon og en med bakteriell meningitt som lot seg raskt behandle.

Fem pasienter kunne evalueres for effekt av behandlingen. Komplett respons fant man hos 4 pasienter med normalisering av sediment, proteinutskillelse og fall i serum kreatinin, hos en pasient fant man ingen effekt. Andre SLE manifestasjoner viste også bedring. Komplement verdiene økte og anti-DNA falt.

Konklusjon: Preliminære resultat indikerer at dette kan bli en nyttig behandling.
Vurdering: Selv om materialet er lite, kan dette bli en nyttig behandling hos pasienter som tradisjonelt er vanskelig å behandle.

J.N. Boletus, P.P. Shitakes, S.J. Kinaki, V. Viglis, C.M. Moutsopoulos. An open study of B cell depletion in patients with proliferative lupus nephritis: preliminary results. JASN 2003,14: 379A.


Antifosfolipid syndromet er en trombotisk prosess som kan utvikle seg i alle organ. Det er definert som tilstedværelse av antifosfolipid antistoffer med vaskulære tromboser og /eller gjenntatte aborter. Syndromet kan være primært eller sekundært til autorimmune sykdommer . I denne studien testet man om tilstedeværelse av antistoffer predikerte dårlig prognose ved SLE. Total ble 50 pasienter undersøkt og 28 hadde antifosfolipid antistoff. Nyrebiopsi ble tatt og pasientene klassifisert Oppfølgingstiden var 3.8 år. GFR var lavere hos de med antistoff, antall med nekrose og interstitiell fibrose samt kapillær trombose var også høyere. Det var to døde i gruppen som hadde antistoff.

Konklusjon : Antifosfolipid antistoff uten antifosfolipid syndrom er assosiert med en dårlig prognose.
Vurdering: Undersøkelsen taler for at alle SLE pasienter bør undersøkes for antifosfolipid antistoff.

N. Attallah, O. Assi, J. Leisen, J. Yee, R. Parasuraman. Renal outcome in lupus nephritis in the presence of antiphospholipid antibodies. JASN 2003, 14: 380A