Forhistorie

Nefrologi som eget fagområde innenfor indremedisinen ble en realitet da hemodialyse og nyretransplantasjon ble akseptert som rutinebehandling.I Norge startet nyretransplantasjonene for alvor i 1969. Hemodialysebehandling ble etter flere års eksperimentell behandling rutine på Ullevål sykehus og Rikshospitalet fra ca 1963. Fra 1970, og de nærmeste årene fremover ble det opprettet dialyseavdelinger rundt om i landet knyttet til sentralsykehusene. Interessen for fagområdet nyresykdommer ble selvsagt stimulert av det faktum at pasientene nå kunne helbredes med de nye behandlingsmetodene, og i 1972 var et tyvetalls leger daglig engasjert i behandlingen av nyrepasienter.I Europa ble det arrangert kongresser fra slutten av sekstitallet med hovedinteressen knyttet til dialysebehandling, og European Dialysis and Transplant Assosiation (EDTA) ble etablert i 1964 med årlige faglige møter. I Danmark ble grenspesialiteten nefrologi opprettet allerede i 1966 og "Dansk Nephrologisk Selskab" ble stiftet i januar 1969. "Svensk forening for nephrologi" ble stiftet i 1965, og grenspesialiteten ble etablert omtrent samtidig.I Norge ble det i flere år snakket om å stifte en forening, men interessen i hovedstaden var ikke like stor ved alle universitetsavdelingene. Etter initiativ fra Knut Joachim Berg og Erling Brodwall , ble det innkalt til et to dagers møte i Trondheim 21. og 22. september 1973. Invitasjon ble sendt til 26 leger spredt over hele landet, og de aller fleste deltok.

Det faglige programmet så slik ut:

Erik Arnesen og Stein Halvorsen, Ullevål sykehus: Behandling av uremisk hemopericardium.

Jarle Ofstad, Haukeland sykehus: Nyrefunksjon ved korallsten.

Erling K. Brodwall, Per Fauchald og Jacob Natvig, Rikshospitalet: Immunologiske aspekter ved glomerulonefritt.

Knut Joachim Berg, Sentralsykehuset i Trondheim: Effekten av klorpromazin på nyrefunksjon og elektrolyttutskillelse.

Tor Erik Widerøe, Sentralsykehuset i Trondheim: Erfaring med korttids- dialyse.

Erik Arnesen, Stein Halvorsen og Erik Enger, Ullevål sykehus: Status ved en nefrologisk seksjon.

I tillegg til det faglige program var det satt av rikelig tid til diskusjon av følgende:

Ønsker/trenger vi grenspesialiteten nefrologi?

Trenger vi en nefrologisk forening?

Utdannelse, etterutdannelse i nefrologi.

Diskusjonen resulterte i at et utvalg ble oppnevnt med mandat å vurdere utdannelsen i nefrologi — også med tanke på senere godkjennelse av grenspesialiteten nefrologi. Erik Enger fra Ullevål sykehus ga på møtet klart uttrykk for sin skepsis til en slik grenspesialisering med mulighet for å ødelegge indremedisinen som et helhetlig fag. Ondet ble imidlertid tatt ved roten, Enger fikk i oppdrag å lede utvalget, med Erik Arnesen som sekretær.Det var på møtet bred enighet om at tiden nå var inne til å danne "Norsk Nefrologisk Forening". Det ble utpekt et interimstyre som fikk mandat til å formalisere foreningen og starte arbeidet med etterutdanning i nefrologi.

Interimstyret fikk følgende sammensetning:

Knut Joachim Berg — Sentralsykehuset i Trondheim

Erling Brodwall — Rikshospitalet, Oslo

Christian Cappelen jr. — Rikshospitalet, Oslo

Erik Enger — Ullevål sykehus, Oslo

Jarle Ofstad— Haukeland sykehus, Bergen

Lars Westlie — Sentralsykehuset, Fredrikstad

Første møte 3. november 1973

3. november 1973 hadde interimstyret sitt første møte på Rikshospitalet, Erling Brodwall ble konstituert som formann, Lars Westlie som sekretær. En tok sikte på 2 årlige faglige møter i foreningen, høst- og vårmøte. Vårmøtet skulle holdes fast i Oslo, første gang tirsdag 30. april 1974, mens en så for seg at høstmøtet skulle ambulere, første gang i Bergen i forbindelse med et kurs i nefrologi som var planlagt der.

Konstituerende møte på Rikshospitalet 30. april 1974

Foreningens konstituerende møte ble arrangert på Rikshospitalet 30. april 1974. Forut for dette var det en livlig korrespondanse mellom medlemmene av interimstyret der spørsmålet om et nefrologisk selskap kanskje var riktigere enn en spesialforening. Et selskap ville lettere kunne inkludere andre faggrupper enn nefrologer, men ikke sikre en selvstendig innflytelse på behandling av saker slik en spesialforening ville kunne. Erik Enger oppsummerte det slik :" Konklusjonen blir vel at vi her står overfor det vanskelige spørsmål å skulle forene fagforeningsinteresser ( utvikling av praktisk nefrologi, innflytelse på innstillinger, grenspesialitet i nefrologi ) med ønske om å skape et samlende faglig forum for kolleger med nyreinteresser. Her er det duket for konflikt".På det konstituerende møtet 30. april 1974, der 25 leger deltok, ble resultatet etter en grundig diskusjon at en valgte å stifte en spesialforening. Det fremlagte lovforslaget ble etter diverse endringer vedtatt. Dosent Erling K. Brodvall fra Medisinsk avdeling B på Rikshospitalet ble valgt til foreningens første formann, og styret fikk for øvrig følgende sammensetning:

Knut Joachim Berg — Sentralsykehuset i Trondheim

Christian Cappelen jr. - Rikshospitalet

Lars Westlie — Sentralsykehuset i Fredrikstad

Erik Arnesen — Ullevål sykehus

Varamedlemmer:

Jarle Ofstad — Haukeland sykehus

Erik Enger — Ullevål sykehus

Alle ble valgt med akklamasjon.

Opprettelse av grenspesialitet i nefrologi ble diskutert på bakgrunn av det notatet som var utarbeidet av utvalget som ble oppnevnt i Trondheim. Etter forslag fra Enger ble saken bestemt lagt på is i påvente av legeforeningens reaksjon på dannelsen av foreningen.

Den første kontingent ble satt til kr. 50,-.

Foreningssaken dominerte naturlig nok dette første møtet, men det ble også tid til noe fag:

Stein Halvorsen, Ullevål sykehus: Medullær cystenyresykdom

Ola Ørjavik, Rikshospitalet: Nyreaffeksjon ved rheumatoid artritt

Lars Westlie, Sentralsykehuset i Fredrikstad: Intravenøs diazoxidbehandling ved alvorlig hypertensjon

Etter at den formelle delen var avsluttet, startet det som senere er blitt et varemerke for nefrologer flest: sosialt samvær med festmiddag sponset av industrien — denne kvelden av firmaet Burroughs Wellcome & co. Av møtereferatet fremgår det lakonisk:" Møtet ble deretter hevet. De fleste bega seg på vei til Medisinsk Selskap hvor det ble servert en bedre middag med diverse drikkevarer.’’Foreningen var nå formelt stiftet.

Det første styremøtet ble avholdt 14. juni 1974 på et sommersted ved Hankø som et av styremedlemmene hadde til disposisjon. Kollisjon med eksamensarbeid reduserte deltagerantallet noe, men stemningen var like lys og optimistisk som sommernatten. Knut Joachim Berg ble valgt til viseformann og Lars Westlie til sekretær. Det ble bestemt at professor emeritus Einar Blegen skulle tilskrives om foreningens dannelse. (Hans påmelding til foreningen ankom umiddelbart på en resept der han unnskylder seg for at han vedlegger kr. 50,- kontant og ikke benytter postgiro, " — det er lettest for meg slik.’’). Foreningens økonomi var naturlig nok på dette tidspunktet skral, og for å styrke denne ble en enige om å tilskrive firmaene Nyco, Nycotron, Pharma Rhodia, Vingmed, Medico, Gallus-Plesner, Ferrosan og Gambro med spørsmål om bidrag på kr. 500,-. Dette var starten på et nært samarbeid i årene som fulgte, Representanter for industrien ble senere assosierte medlemmer med egen medlemskontingent !

Den viktigste saken på styremøtet var diskusjonen om hvordan søknaden til legeforeningen om å bli spesialforening tilknyttet Den norske lægeforening, skulle utformes. Det ble også bestemt at foreningens dannelse burde kunngjøres i "Tidsskriftet", og annonsen fikk blant annet følgende innhold: "Leger interessert i nefrologi har i møte 30/4-74 opprettet Norsk Nefrologisk Forening. Det er meningen å søke om tilslutning til Den norske lægeforening. En tar sikte på å skape et forum for nefrologisk interesserte (mikrobiologer, patologer, kirurger, immunologer, urologer, pediatere, røntgenologer, nyrefysiologer, farmakologer, biokjemikere, biofysikere og indremedisinere) -—"

Ambisjonene var store- først i 1989 lyktes det å få 4 transplantasjonskirurger som medlemmer ; for øvrig har medlemsmassen relativt konstant bestått av indremedisinere under utdannelse til nefrologer og ferdige nefrologer. Søknaden til legeforeningen om status som spesialforening ble avsendt 27. juni 1974, den ble behandlet av sentralstyret 21. august og godkjent. Brevet fra legeforeningen hadde imidlertid følgende tillegg:"Det gjøres imidlertid oppmerksom på at et av styrets medlemmer, spesiallege Christian Cappelen jr., ikke kan sees å være medlem av Den norske lægeforening. Av den grunn kan spesiallegen, i henhold til Lægeforeningens lover, ikke være medlem av foreningens styre, ei heller av foreningen så lenge legens forhold til Den norske lægeforening ikke er endret.’’ Christian hadde ikke på noen måte til hensikt å endre sitt forhold til legeforeningen, så foreningen hadde fått et problem samtidig som den var godkjent. Christian ble først foreslått som æresmedlem av Jarle Ofstad, men dette forslaget ble senere trukket. Diskusjonen om å endre status til selskap startet igjen, men ble avvist nok en gang. Det hele endte med at foreningen lot som ingenting, Christian betalte sin kontingent og deltok videre på møtene.

1.september 1974 mottok sekretæren et brev med et annet problem — et problem som først i 1997 ser ut til å ha funnet sin endelige løsning. Brevet var fra Norsk Neurologisk Forenings formann Wollert Krohn, som på nevrologers høflige og grundige måte forsiktig antyder at siden "- bare en enkelt bokstav skiller navnene i våre to foreninger, og vi tenkte litt på om ikke dette kunne gi anledning til forvekslinger og forvirring". Et høflig svar ble avsendt, men først på årsmøtet i 1979 skiftet foreningen navn. Noen forvekslinger med nevrologer skjedde ikke, dertil er vi nok for forskjellige, men en assosiasjon til en forveksling som virkelig skjedde håper jeg tillates: Et av foreningens mangeårige medlemmer — Bjarne Iversen fra Bergen — ble i en tid borte fra våre møter. På et faglig møte i London opplevde vi imidlertid at et nytt "medlem" var kommet til. Høflige og nysgjerrige hilste vi på den noe tilårskomne Bergenslegen. Det viste seg at hans navn var Iversen, og vel hjemme kom det for dagen at hans navn var forvekslet med Bjarnes, uten at noen kunne forklare hvordan. Dette til tross, vårt nye "medlem" fortsatte å bli invitert ( av industrien ), og han ga klart uttrykk for at nefrologer var en "trivelig rase", og han deltok på flere møter. Bjarne kom selvsagt raskt på plass igjen.

23. november 1974

ble høstmøtet arrangert i Olavssalen, Haukeland sykehus i Bergen. Programmene fra våre første møter anser jeg å ha historisk interesse, de gjengis derfor i sin helhet:

Bjarne Iversen,Haukeland sykehus: FDP i urinen ved nyresykdom.

Erik Arnesen, Ullevål sykehus: FDP-undersøkelser i urinen — noen foreløpige erfaringer.

Jarle Ofstad, Haukeland sykehus: Måling av cortical distribusjon av blodstrøm og afferente arteriolers diameter ved mikropartikkelmetoden.

Stein Halvorsen, Ullevål sykehus: Hygieniske synspunkter på dialyseutstyr.

Nils Hovdenak, Haukeland sykehus: Hydroxyprolin i serum og urin ved nyresvikt.

Tore Talseth, Rikshospitalet:Farmakokinetiske studier av hydralazin.

Yngvar Willassen, Haukeland sykehus: Kapillærtrykket i nyren under infusjon av isotonisk saltvann.

Jostein Lotsberg og Erik Enger, Ullevål sykehus: Tap av nyretransplantat i relasjon til blodtransplantasjoner i det preuremiske stadium.

Erling K. Brodwall, Rikshospitalet:Farmakokinetiske studier av cephalosporiner.

På styremøte i foreningen samme dag ble den manglende tverrfaglighet i foreningen drøftet igjen. Man ble enige om å ta direkte kontakt med professor Fredrik Kiil som representant for det nyrefysiologiske miljøet, da dette var sterkt savnet. Hvem som fikk dette oppdraget, er ikke dokumentert. Noen styrking av miljøet fra denne faggruppen skjedde ikke slik styret ønsket, men etter hvert ble flere stipendiater fra Kiils institutt nefrologer, og den nyrefysiologiske delen av nefrologien således styrket. Men det er neppe urimelig å hevde at Haukelandmiljøet rundt Jarle Ofstad i alle år har vært senter for den norske basalnefrologien.

Anno 1975 Vårmøtet ble i 1975 arrangert på Rikshospitalet 11. april. Det ble også avholdt årsmøte, og Jarle Ofstad gikk inn i styret, Christian Cappelen ut. 27 medlemmer og 20 interesserte var tilstede og fikk nyte godt av følgende program:

Størker Jørstad: Utprøvning av et nytt hemodialysesystem ( Rhodial).

Erik Arnesen: Foreløpige erfaringer med Rhodial 75/RP6

Yngvar Willassen: Hemodialyse med Reddy-systemet.

Kjell Nustad: Kallikrein — kininsystemet i nyre og eksokrine organer.

Knut Joachim Berg: Bumetanid ved nyresvikt.

Erik Arnesen: Immunkompleksnefritt ved kronisk hepatitt.

Bjarne Iversen: Bruk av milliporfiltrering ved urinmikroskopi.

Ole Storstein, Ola Ørjavik og Kjell Landmark: Aortainsufficiens ved uremi.

Jarle Ofstad: Retroperitoneal fibrose ved alfametyldopabehandling

T. Refsum og Y. Løyning: Polyneuropathi ved uremi.

Jan F. Pape: Nyre og myocardaffeksjon ved LED.

Etterfølgende gratis middag i Villa Granberg fristet mange.

I september 1974 fikk foreningen brev fra Svensk Forening for Nefrologi. Det kom der frem at for 10-15 år siden ble det arrangert nordiske nyremøter. Harje Bucht fra Gøteborg og Totte Lindholm fra Lund var avsendere, og overbevist om at det var på høy tid å ta opp igjen disse møtene i en mer formell form. Vi ble etter hvert invitert til å delta på et møte 25. — 26. april 1975 i Lund. Den norske deltagelsen var god, og vi ble faglig representert på en fremragende måte av Trondheimsgruppen, T.E.Widerøe L. Grimsrud, K.J.Berg, S. Jørstad, m.fl.med foredraget: "Praktisk anvendelse av en matematisk "single-pool" modell til kalkulering og kontroll av korttids hemodialyse". Entusiasmen fra Sverige spredde seg, og det ble bestemt at vi skulle fortsette det faglige samarbeidet. Vår forening fikk ansvaret for det neste møtet i 1976. I samarbeid med det medisinske fakultet i Oslo ble det 24. juni 1975 arrangert gjesteforelesning på Rikshospitalet der professor Robert M. Kark fra University of Illinois, foreleste. Han ble regnet som en av pionerene når det gjaldt klassifikasjon av nyresykdommer, og tittelen på hans foredrag var: " Richard Bright and Brights disease then and now". Høstmøtet 1975 var planlagt åpent for alle interesserte med håp om å forsøke å trekke andre spesialister med nyreinteresse inn i vårt faglige forum. I den sammenheng gjorde styret nok en gang et forsøk på å danne et nyremedisinsk selskap; men nå i tillegg til foreningen. Det var ingen uenighet lenger om behovet for spesialforeningen Norsk Nefrologisk Forening. Programmet som skulle lokke andre enn nefrologer til høstmøtet på Rikshospitalet 21. november 1975, ble distribuert til alle universitetssykehusene og det så slik ut:

Fredrik Kiil: Tre renale mekanismer for regulering av natriumutskillelsen.

Eirik Monn og Arnt Winsnes: Renal tubulær acidose hos barn.

Per Fauchald: Akutt nyresvikt ved heteslag.

Unni Ånstad og Harald Vik-Mo: Hyperkalemi og hypertensjon.

Knut Joachim Berg: Eksperimentelle undersøkelser over virkning av acetylsalicylsyre på nyrefunksjonen.

Bjarne Iversen: Bruk av milliporfiltrering ved urinmikroskopi.

Hans Haugen og I. Åkeson: Uromucoid og cylindruri.

Jan Pape og Ove Mellbye: Nyreaffeksjon ved dermatitis herpetiformis.

Bjarne Iversen: Nefrotisk syndrom ved sekundær lues.

Erik Arnesen, Stein Halvorsen og Fredrik Skjørten: Malakoplaki.

Erik Enger: EDTA (European Dialysis and Transplant Association).

Det fremgår av programmet at Enger snakket om EDTA. Han var foreningens første keyman til EDTA og la i den sammenheng ned et stort arbeid, ikke minst i forbindelse med å skaffe penger fra sosialdepartementet gjennom helsedirektøren. Pengene var Norges bidrag til EDTA-registeret — ca 4 SF pr. registrert pasient. Møtet var faglig svært vellykket, men det rekrutterte ikke mer tverrfaglighet enn tidligere, dessverre. Tanken om et nyremedisinsk selskap ble lagt død etter dette.

Anno 1976 Året 1976 ble for foreningen preget av "Nordiske nyredager" som ble arrangert på Lillehammer i dagene 23 — 25 april. Arrangementet var meget større enn noe vi tidligere hadde hatt ansvaret for. Ikke etter dagens mål selvsagt. Det kom 23 svensker, 1 danske og 24 nordmenn. Objektiviteten til undertegnede kan sannsynligvis debatteres, men møtet er gått inn i historien som ett av de det ofte refereres til både faglig og sosialt, både i Norge og Sverige. Møtet er også i historisk sammenheng blitt autorisert som de første egentlige Nordiske nyredager ( M. Aurell, Gøteborg og H. E. Hansen, Århus ). Den nå avdøde professor Jørn Hess-Thaysen fra Rigshospitalet i København snakket varmt om "Internordisk og internasjonalt nefrologisk samarbeide". Han var en forkjemper for de nordiske språk på våre møter, en kamp han senere tapte. Det faglige høydepunkt var sannsynligvis Audun Øyris innlegg:"RP-6 i single pass med volumetrisk styring av ultrafiltrasjonen", en presentasjon av vår egen oppfinner av verdens første volumkontrollerte dialysemaskin. Oppfinnelsen ble for øvrig senere "stjålet" av et utenlandsk industriforetak. Det vil føre for langt å gjengi hele programmet fra disse dagene, men fortsatt mener jeg de norske innleggene fortjener plass og har en viss historisk interesse:

Stein Halvorsen: Uremibehandling ved Ullevål sykehus 1963-1975.

Tor Erik Widerøe m. fl.: Høydosisurografi ved avansert nyresvikt med vurdering av nyrefunksjonen.

Yngvar Willassen: Intrarenalt trykk og saltsekresjon ved kronisk nyresvikt.

Tore Tollefsen, Erling Saltvedt og Odd Strøm: Periodontale problemer hos uremikere/nyretransplanterte.

Alv Johan Skarbøvik: Sjelden stoffskiftelidelse med nyreaffeksjon.

Størker Jørstad: Komplikasjoner ved nyrebiopsi.

Erik Arnesen: Mononucleose-glomeruloneftritt.

Torbjørn Leivestad: Nyreaffeksjon ved Sarcoidosis Boeck.

Leif Jan Bjørnson: Plate/fibrintromber i dialysemembranen bedømt ved radioisotopteknikk.

Audun Øyri: RP-6 i single pass med volumetrisk styring av ultrafiltrasjonen.

Anne Shetelig: Intravenøs diazoxidbehandling ved alvorlig hypertensjon.

Alf Ottar Brubakk: Akutt hemodynamisk effekt av intravenøs diazoxidbehandling.

Universitet i Bergen arrangerte i august 1976 det første universitetskurset i nefrologi der den inviterte professor A. Lever var trekkplasteret. Han holdt 2 foredrag, ett om kortikosteroider og hypertensjon, det andre om renin, angiotensin og hypertensjon. Kurset var innledningen på flere svært attraktive møter i Bergen, alltid med internasjonale og velkjente foredragsholdere.

Høstmøtet ble dette året holdt på Rikshospitalet 3. desember. Foreningen hadde nå vært i drift i 3 år og var kommet i god gjenge. Alle foreningens fagprogrammer er arkivert , men jeg gjengir likevel dette møtets program i sin helhet, som det siste:

Bjarne Iversen: Glomerulære komplementreseptorer ved glomerulonefritt.

Per Morten Mølstad, Johan Halse og Ola Ørjavik: Pseudo Barter’s syndrom.

Jak Jervell og Alv J. Skarbøvik: Behandlingsalternativer ved Goodpastures syndrom.

Per Fauchald og Jan F. Pape: Blodtrykkseffekt av hydralazin ved varierende administrasjonsmønster.

Are von der Lippe: Schribnershunt ved hemodialyse.

Størker Jørstad: Måling av uremisk toksisitet in vitro.

Stein Halvorsen: Perfusjon av transplantat in situ.

Lars Westlie, Sigmund Hybert og Gerd Hoff: Ultrafiltrasjon ad modum Bergstrøm.

Eirik Monn og Gunnar Åbyholm: Nyrefunksjonsundersøkelser hos barn, spesielt ved kronisk pyelonefritt.

Einar Marcus Berg: Juvenil nephroniftisis.

Årsmøtet ble avholdt samme dag. Foreningen hadde på dette tidspunkt 24 betalende medlemmer og ca. 20 leger som ble registrert som interesserte. Møtereferat fra årsmøtet viser bare at det ble avholdt valg av styre med følgende resultat:

Knut Joachim Berg ble ny formann

Størker Jørstad, sekretær

Erik Arnesen

Helge Jansen

Jak Jervell

Jarle Ofstad, varamedlem

Erik Enger, varamedlem

(For fullstendig oversikt over foreningens tillitsvalgte fra starten og frem til i dag, henviser jeg til eget vedlegg)

Anno 1977 Nordiske nyredager ble i 1977 arrangert i Gøteborg med hereditære glomerulopathier som hovedtema. Kurt Lange fra New York var hovedforeleser. Nyrefysiologi fikk også en bred plass på dette møtet. Vår forening sto dette året bare for høstmøtet 25.november. Renin angiotensin - systemet, nyrearteriestenose og hypertensjon dominerte programmet, i tillegg til diverse dialyserelaterte probleminnlegg. Årsmøtet hadde en ny diskusjon om opprettelse av grenspesialiteten nefrologi ( etter initiativ fra Alv J. Skarbøvik ), og en ny komite ble nedsatt for å vurdere saken grundigere ( K.J. Berg, P. Fauchald og J. Jervell).

Anno 1978 I 1978 ble vårmøtet innført igjen, og 26. — 27. mai møttes vi på Hotel Klubben i Tønsberg. Første dag var i regi av foreningen i samarbeid med KabiVitrum, og temaet var "Uremi og uremitoxiner". Stein Halvorsen var møteleder, det faglige innhold ble i hovedsak presentert av Jonas Bergsstrøm og Lars Olof Noree fra Stockholm, godt supplert av Størker Jørstad, Kirsten Egeland, Jak Jervell og Erling Saltvedt. Selve vårmøtet dagen etter hadde et rikholdig utvalg av varierende temaer, mest spennende var nok Jak Jervells innlegg om nyretransplantasjon av diabetikere i Skandinavia. Ledsagere var invitert med denne gang, omvisning på Jarlsberg hovedgård var hovedattraksjonen.

På høstmøtet samme år ble Jak Jervell valgt til ny formann med Else Wiik Larsen som sekretær. 40 betalende medlemmer var nå registrert. Rapporten om grenspesialisering ble fremlagt, og årsmøtet vedtok å søke legeforeningen om opprettelse av nefrologi som egen grenspesialitet. Det faglige programmet hadde medikamentell behandling av pasienter med nedsatt nyrefunksjon som hovedtema. Dialysedemens ble omtalt for første gang ( Yngvar Willassen),et tema som fikk store konsekvenser for den enkelte dialyseavdeling i de neste årene,med aluminiummålinger og innføring av vannrenseanlegg.

Anno 1979 1979 ble et begivenhetsrikt år for foreningen og dens medlemmer. Søknaden om grenspesialitet ble sendt legeforeningen 21. desember -78. Flere andre "grenområder" hadde også søkt om det samme. Spesialitetsrådet i legeforeningen anbefalte ikke at nyresykdommer skulle bli egen gren. Saken skulle ferdigbehandles på legeforeningens landsstyremøte i juni i Stavanger. Vi hadde valgt Erik Enger til å være vår talsmann. Av forskjellige grunner måtte imidlertid Enger melde forfall, og det ble Lars Westlie som dro til Landsmøtet. Der ble foreningens argumenter lagt frem med den entusiasme som var forventet, og landsstyret fattet følgende vedtak i sitt møte 16.juni 1979:

"Nyresykdommer opprettes som grenspesialitet innen indremedisin med slike krav til utdannelsen:

Tjeneste som for spesialiteten indremedisin. Inkludert i, eller i tillegg til, tjenesten under punkt 1 skal være 2 års tjeneste ved nefrologisk seksjon. Denne tjenesten må omfattes av minst 6 mndr. tjeneste ved dialyseavdeling. Ren dialysetjeneste vil ikke kunne telle utover 12 mndr. av utdannelsen. For øyeblikket er det etter vår mening bare universitetsklinikkenes nefrologiske seksjoner som vil kunne telle under punkt 2.’’Det positive vedtaket førte til at det umiddelbart måtte opprettes en spesialitetskomite. Den fikk følgende sammensetning:

Knut Joachim Berg, formann

Else Wiik-Larsen

Lars Westlie

Yngvar Willassen

Jak Jervell

Erik Enger, varamedlem

Erling Saltvedt, varamedlem

Torbjørn Leivestad, varamedlem

De som ønsket å bli grenspesialister, og som var ansatt i fast stilling som nefrolog, kunne søke om dette etter unntaksregler som gjaldt frem til 1. januar 1980. Noe av det første spesialitetskomiteen gjorde, var å be foreningen om å skifte navn til "Norsk forening for nyresykdommer". Hvorfor denne forespørselen kom, er ikke dokumentert, men det hadde sannsynligvis bakgrunn i det ønsket Norsk Neurologisk Forening tidligere hadde fremført. Navneskiftet ble enstemmig vedtatt på årsmøtet samme høst, men i ettertid har det vært mange klager over dette tungvinte navnet, og hvorvidt foreningen har vært for eller mot nyresykdommer, har selvsagt vært et spørsmål til munterhet ved atskillige anledninger. Våren var aktiv på flere måter. 23.-26. april ble det arrangert universitetskurs i nefrologi ved Universitet i Oslo med Erling Brodwall, Fredrik Kiil, Erik Enger og Jak Jervell i arbeidsutvalget. En hel dag ble viet nyrefysiologi; på de tre øvrige dagene ble det gitt en glitrende oversikt over nefrologien med temaer som meget vel kunne gjentas i dag.

26.-27. april var det Nordiske nyredager i Malmø. Steen Olsen fra København var moderator for et glomerulonefrittsymposium, Inga- Marie Nilsson for temaet "Koagulasjonsparametre ved nyresykdommer". Radioisotopmetodenes anvendelse innen nefrologien ble behørig omtalt, og et dialysesymposium med Frank Gotch, Carl Kjellstrand, Peter Farrell og Tor Erik Widerøe var et høydepunkt. Før hjemreisen med tog ble det tid til fergetur til København og tilbake. Chateau Neuf de Pape ble favorittdrikken (Jan Pape deltok aktivt), og det var et under at København ikke ble besøkt to ganger på samme kveld. Høstmøtet ble preget av dialysebehandling/hemoperfusjon ved intoksikasjoner. I kjølvannet av dette ble et uendelig antall nattetimer brukt rundt på landets dialyseavdelinger til en mer eller mindre unødvendig (uvirksom) terapi, selvsagt med hederlige unntak. Årsmøtet registrerte 42 medlemmer. Ingen var på valg. I tillegg til den omtalte aktiviteten i 1979, deltok de fleste på EDTA - kongressen i Amsterdam og et nordisk transplantasjonsmøtet på Reykjavik.

Anno 1980 Vårmøtet 1980 gikk av stabelen på Hankø 30. — 31. mai , i regi av nefrologene fra Fredrikstad ( Carl Erik Strømsæther og Lars Westlie ). Forut for møtet fikk foreningens formann brev fra Alv J. Skarbøvik fra Ålesund med følgende anførsler: " Atter en gang har jeg måttet melde avbud til vårmøtet i nyresykdommer. Jeg synes tiden rundt månedsskiftet mai — juni er meget uheldig som fast møtetid om våren. Jeg har i alle fall aldri kunnet delta." Møtet ble likevel gjennomført ( I juni 1990 ble vårmøtet arrangert i Ålesund ), og den forutgående metanolkatastrofen i Kristiansand dominerte møtet, med innlegg fra Helge Jansen, Else Wiik-Larsen og Dag Jacobsen. På Rikshospitalet i september fikk foreningen ( takket være Skarbøviks nære kontakt med Seattle) besøk av Albert Leslie Babb, en av de virkelig store dialysepionerene fra University of Washington, Seattle. Han holdt tre innlegg:

"Fundamental Hemodialyzer Performance Characteristics"

"Patient — Hemodialyzer Kinetics"

"Some Things Old and Some Things New"

Størker Jørstad presenterte på samme møtet for første gang sin "oppfinnelse": "Sedufark", et nytt dialyse/filtreringssystem, og Leif Smebye ( ingeniør fra NTH, nå ansatt i Gambro, Lund) hadde innlegg om " CAPD, a Mathemathical Evaluation". Samme måned arrangerte Bergensgruppen nok et universitetskurs denne gang med temaet glomerulonefritt og hypertensjon. Her fikk norske nefrologer møte størrelser som P.J. Hoedemaker, J. S. Cameron, G. Bianchi og M.S.D.H. Schalekamp — i tillegg til våre egne Ofstad, Iversen, Willassen og Omvik. Dette kurset står nok fortsatt i erindringen som noe av det beste vi har vært med på i norsk regi. Høstmøtet/årsmøtet ble avholdt på Rikshospitalet 13. november. Av det faglige programmet nevnes Nils Østby: " Caroli-Østbys syndrom" ( - et syndrom som i hvert fall undertegnede ikke har støtt på verken før eller siden ). Stein Halvorsen ble valg til ny formann med Else Wiik-Larsen som sekretær. Takst for dialysebehandling ble behandlet på dette møtet for første gang, og den nyvalgte formannen la ned et betydelig arbeid i forhold til de offentlige instanser for å få dette på plass. Dialyseutgiftene ble på dette tidspunkt beregnet til kr. 1400,- pr. behandling, og det var ca 150 dialysepasienter i Norge. Halvorsens gjentatte forsøk førte imidlertid ikke frem, først nå i 1998 later dette til å finne sin løsning.

Anno 1981 Nordiske nyredager ble arrangert i Helsingfors 14. og 15. mai 1981, med liten norsk deltagelse. Hovedtemaene var tubulointerstitielle nefritter og CAPD. Legeforeningen etterlyste dette året en generalplan for faget nyresykdommer. Siden grenspesialiteten bare var 2 år gammel, syntes foreningen dette var et noe utidig mas, men den ba om at K.J. Berg og P. Fauchald ble oppnevnt som ansvarlige for utarbeidelse av en generalplan, og legeforeningen svarte med en sjekk på kr. 10.000,- til dette arbeidet. Et nytt utsøkt kurs i Bergen i november, denne gang om renal osteodystrofi, ga oss anledning til å møte både J. B. Eastwood og H. E. Wardener — en virkelig opplevelse. På høstmøtet/ årsmøtet 12/11 ble Helge Jansen nytt styremedlem. Det faglige programmet inneholdt blant mye annet et minisymposium om konservativ uremibehandling. Foreningens medlemmer hadde ellers i 1981 vært godt representert på den internasjonale nefrologikongressen i Athen, EDTA-kongressen i Paris, Nordisk transplantasjonsmøte i Malmø og Gelin-symposiet i Gøteborg.

Anno 1982 Vårmøtet i Kristiansand 11. og 12. Juni 1982 var en opplevelse. Vi bodde på Hamresanden appartementshotell under Kees Verkerks bekyttelse og i Helge Jansens regi. Ledsagerne var med, og verken de eller vi andre glemmer nok rekeaftenen hjemme hos Helge og Trine Lise. Faget var selvsagt stadig i fokus, og Sørlandets aluminiumsholdige drikkevannskilder gjorde det naturlig at Helge Jansen snakket om "Aluminiumsencephalopathi — profylakse og behandling". For øvrig ble mye av tiden brukt til diskusjon av utkastet til generalplan for nyresykdommer, der K.J. Berg, P. Fauchald og E. Wiik-Larsen hadde nedlagt et stort arbeid. Høstkurs i Bergen fristet igjen mange. Hvem ville ikke høre størrelser som H.R. Brunner fra Lausanne, J.L. Reid fra Glasgow, J. I. S. Robertson fra Glasgow, B. Karlberg fra Linkøping, i tillegg til Jarle og Bjarne snakke om "The physiology and clinical effects of converting enzym blockade". På høstmøtet sto diskusjonen om generalplanen i fokus. Den ble vedtatt, og det er fristende å gjengi litt fra sammendraget:

" --Det er rimelig å regne med en sengefaktor på 0.06-0.08/1000 for nefrologi. I tillegg kommer behovet for sykehusdialyseplasser som bør økes fra 110 i dag til 150-200 i 1990 (0.05/1000)

--Med den nåværende utdannelseskapasiteten ( ca. 9 utdannelsesstillinger )vil en få en betydelig overproduksjon i faget—" Til ettertanke!

Den faglige delen hadde kalkstoffskiftet som hovedtema i tillegg til en serie spennende innlegg. Det morsomste sto nok Morten Rostrup for: "Jogguri" — en kasuistikk som viste at hematuri hos joggere skyldtes "gnagsår" i en tom urinblære.

Yngvar Willassen ble ny formann og Bjarne Iversen sekretær.

Anno 1983 I 1983 ble det ikke arrangert vårmøte. Nordiske nyredager ble avholdt i København med dårlig deltagelse fra norsk side. De nordiske foreningsformennene møttes imidlertid 25. august på restaurant Peder Oxe og diskuterte det nordiske samarbeidet. Det var enighet om å stifte "Nordic Society of Nephrology" under forutsetning av at de respektive foreningers årsmøter var enige. Steen Olsen fra Danmark ble bemyndiget til å utarbeide lovforslag. Saken ble først avsluttet under de nordiske nyredagene i Trondheim i 1985 der "Scandinavian Society of Nephrology" formelt ble stiftet. Årsmøtet var udramatisk, og ingen var på valg. Av det faglige programmet kan nevnes Hans O. Fadnes: " Plasmaferese i behandlingen av meningokokksepsis", nok en behandlingsmetode som må kunne betegnes som en døgnflue, men som kostet mang en nefrolog nattesøvnen før behandlingen ble lagt til side.

Anno 1984 1984 startet med et brev fra en av foreningens stiftere, Christian Cappelen jr., som ikke hadde deltatt aktivt på en stund, og som ønsket seg strøket som medlem — noe han altså ifølge legeforeningen heller aldri hadde kunnet være. 30. mars -84 ble vårmøtet lagt til Rikshospitalet. Blant mange interessante innlegg snakket Lars Westlie om "Dialysebehandling av eldre — erfaringer fra opphold i USA" — et tema han fortsatt mimrer om når det byr seg en anledning. På høstmøtet/årsmøtet 8. november hadde foreningen 70 medlemmer. Foreningen var nå offisielt blitt affiliert ISN (International Society of Nephrology). EDTA council hadde innført årlige treff med de europeiske foreningsformennene ( Presidential meetings), og Yngvar Willassen var vår mann på et slikt møte i Brussel. Valget ga formannsvervet og sekretærvervet til henholdsvis Lars Westlie og Carl Erik Strømsæther — verv de beholdt i 5 år. Tor Erik Widerøe oppfordret til diskusjon om organiseringen av CAPD i Norge, og en gruppe bestående av Stein Halvorsen, Bjarne Iversen, Dag Kremer, Jan Pape og Tor Erik Widerøe fikk i oppdrag å belyse dette nærmere.

Anno 1985 Arbeidet til dette utvalget resulterte i et stort nefrologisk samarbeidsmøte på Ullevål sykehus 15. mars 1985. Møtet hadde to hovedtemaer: 1.Uremiomsorgen i Norge: - ulikheter — definisjoner — organisering 2.Organisering av CAPD — samarbeidsformer Diskusjonen avslørte at alle deltagende sykehus, bortsett fra de tilhørende helseregion II, hadde et nært samarbeid med sitt regionsykehus vedr. etablering av CAPD. Rikshospitalet ble som en konsekvens av dette "pålagt" å ta CAPD - ansvar for sin region.

12. og 13. mai ble Nordiske nyredager arrangert i Trondheim i forlengelse av et symposium som Trondheimsgruppen også var ansvarlige for i samarbeid med ISAO (International Society of Artificial Organs). Plasmaferese var et sentralt tema, videre CAPD, cystinuri og ACE-hemning. Møtet samlet mange deltagere fra alle de nordiske landene unntatt Island. Foreningsformennene Ulla Bengtson, Fritz Bangsgård Pedersen, Martin von Bonsdorff og Lars Westlie konstituerte "Scandinavian Society of Nephrology". Ulla Bengtson fra Lund ble valgt til foreningens første formann, og de neste Nordiske nyredagene ble planlagt til Visby, i 1987.

I oktober var det nytt Bergensmøte over to dager. "Converting enzyme inhibition" var temaet den ene dagen, med MSD som sponsor. Jonas Bergstrøm og professor A. Bohle var inviterte foredragsholdere til hovedkurset.Minisymposium om proteinuri dominerte høstmøtet/årsmøtet dette året. Ingen var på valg.

3. desember mottok sekretæren følgende brev: " Kjære dr. Strømsæther. Jeg har ikke ansett meg som medlem av foreningen, og Erik Enger lovet meg for flere år siden å gjøre oppmerksom på dette til rette vedkommende. Jeg har ikke gått på møter på mange år. Så vennligst ikke send meg flere brev. Vennligst Einar Blegen". Han var da 83 år.

Anno 1986 I 1986 ble foreningens første vintermøte arrangert på Ustaoset 6.-9. mars , med Sandoz som teknisk arrangør. Det var lagt inn god tid til friluftsliv, men faget var aldri ute av fokus. 22.-25.mai arrangerte Pfizer og foreningen "vårmøte" i Tromsø. Møtet ble lagt opp som temamøte der flere kontroversielle emner ble grundig belyst. 21.november deltok formannen på "presidential meeting" i EDTA - regi. Det ble samtidig avholdt styremøte i "Scandinavian Society of Nephrology" . I dette møtet ble man enige om å lansere Knut Joachim Berg som felles skandinavisk forslag til nytt medlem i EDTA’s Council. Dette forsøket ble senere torpedert av et frittstående svensk forslag på Jonas Bergstrøm — som ble valgt. Den faglige aktiviteten var stor dette året — til høstmøtet 6. november ble det nødvendig å "refusere" flere innlegg — en gledelig begivenhet. Årsmøtet samme dag førte Erik Arnesen inn i styret igjen ( som varaformann), og Halvard Holdaas som styremedlem.

Foreningens første formann - Erling K. Brodwall — ble valgt til foreningens første æresmedlem.

Anno 1987 I februar 1987 ble Norsk Hypertensjonsforening stiftet med Paul Leren som formann. Mange nefrologer sluttet seg etter hvert til denne foreningen , og i år ledes den av en nefrolog ( Ivar Eide ). Helge Jansen valgte å feire sin 50 års dag under vår forenings vintermøte på Oppdal 19. — 22. mars. På samme møte fikk nefrologene hilse på det første ektefødte nefrologbarn med Else Wiik Larsen og Ørnulf Stenbæk som foreldre. Foreningens forsøk på å få barnet døpt Renate lyktes ikke. At disse to begivenhetene satte sitt preg på vintermøtet er neppe noen overdrivelse, men temaer som dialysestatistikk, bikarbonatdialyse, plasmautskifting og ikke minst spesialistutdannelsen i nyresykdommer fikk sin tilmålte tid. Landets nyrepatologer var invitert til møtet for å delta i diskusjonen om en eventuell opprettelse av et glomerulonefrittregister i Norge.

At all transplantasjonsvirksomhet var blitt samlet på Rikshospitalet førte til mye murring fra de andre universitetssykehusene. For å få en vurdering av situasjonen oppnevnte helsedirektør Torbjørn Mork en "arbeidsgruppe for utredning av transplantasjoner i Norge — omfang og fremtidig organisering". Foreningens formann ble tildelt en plass i arbeidsgruppen som etter ca. 2 års arbeid, avga sin innstilling. Senere har det aldri vært noen seriøs diskusjon om temaet — Rikshospitalet har transplantasjoner som en landsfunksjon.

Nordiske nyredager var dette året lagt til Visby på Gotland. På styremøte i Scandinavian Society of Nephrology, som ble avholdt samtidig, ble det anbefalt at engelsk heretter skulle være møtespråket på de nordiske nyredagene. Både vår forening og den danske var sterkt imot dette, men av hensyn til finnenes språkproblemer ble forslaget vedtatt.

Høstmøtet og årsmøtet 5.november ble preget av opprettelsen av det norske nyrebiopsiregisteret. Bjarne Iversen presenterte forslag til statutter og prosjekter. Registeret ble av årsmøtet bestemt lagt til Haukeland sykehus i Bergen, og Jarle Ofstad ble registerstyrets første formann, Tore Talseth og Fredrik Skjørten (patolog fra Ullevål sykehus) ble styremedlemmer. Hans Olav Fadnes ble nytt medlem av foreningens styre, mens Ketil Dahl og Hans Petter Aarseth ble varamedlemmer til styret. Stein Halvorsen overtok som keyman til EDTA.

Anno 1988 1988 startet med at Audun Øyri meldte seg ut av foreningen etter å ha vært utenfor faget i mange år. Øyri har vært en teknisk pioner i dialysefaget, og han er stolt av å bli kalt norsk nefrologis Reodor Felgen. "Øyris kule" til fjernelse av obstruksjoner i Schribnershunten var like enkel som den var effektiv ( en dråpe tørket Aralditlim i enden av en silkesutur ble tredd inn i en 10ml saltvannssprøyte og injisert med kraft inn i shuntarmen forbi obstruksjonen, deretter trukket ut, forhåpentligvis sammen med "tromben"). Oppfinnelsen ble lansert på EDTA kongressen i 1985. Trønderne hadde i februar ansvaret for et interskandinavisk post gradualt kurs for nefrologer med Tor Erik Widerøe som kursleder. Temaet var "Peritoneal dialyse, fysiologi og praksis". I april arrangerte Universitet i Lund et nordisk kurs i nefrologisk immunologi der Alfred F. Michael fra Minneapolis og D. Keith Peters fra Cambridge representerte høydepunktene. Begge disse nordiske universitetskursene hadde sitt utspring i Scandinavian Society of Nephrology. På styremøtet i juni markerte Halvard Holdaas sin sans for industri og økonomi. Hans forslag om at all firmastøtte ble overført til et eget utdanningsfond ble vedtatt, og fondet har ettersom årene har gått gitt foreningen et solid fundament for leger under nefrologisk utdannelse.

10.-12. juni var Stavanger vertskap for foreningens vårmøte med Harald Bergrem og Dag Kremer som teknisk ansvarlig. Bergrem, Fauchald, Widerøe og Westlie innledet til debatt om "Dialyserer vi dårlig i Norge?", og begrepet Kt/V kom i fokus for første gang. Andre sentrale diskusjonstemaer var: "Nefrologens rolle i tidlig diabetesomsorg"(Jervell og Bergrem), "Nyrefysiologi"(Holdaas, Iversen og Berg) og "Profesjonskampen: Ansvarsforhold under dialyse"(Hallan).

I november arrangerte foreningen i samarbeid med Norsk Farmakologisk Selskap fellesmøte i Store Auditorium på Rikshospitalet der "Renovaskulær hypertensjon" og "Diabetisk nefropati og hypertensjon" var hovedtemaene. I tillegg til en rekke norske innlegg, snakket Mattias Aurell fra Gøteborg om "Nye aspekter på diagnostisering og behandling av renovaskulær hypertensjon", mens Carl Erik Mogensen fra København ikke overraskende hadde "Diabetisk nefropati, blodtrykk og antihypertensiv behandling" som tittel på sitt innlegg. Før avmarsj til en bedre middag m.m., ble "Biokompatibel dialysebehandling", "Langtidseffekter av dialyse" og "Erythropoetin — status", belyst av henholdsvis Størker Jørstad, Knut Nordahl og Per Fauchald i et "ekstramøte" i samarbeid med firmaet AKZO og under ledelse av Carl Erik Strømsæther.

Årsmøtet dagen derpå inneholdt ingen overaskelser — ingen var på valg.

Anno 1989 1989 startet med vintermøtet, i februar på Lillehammer, som for anledningen var totalt snøfri. En skuffelse for ledsagere og barn, og grunnlag for engstelse for vinter-OL , som var planlagt til samme årstid. Det faglige programmet hadde første dag "Legeansvar-sykepleieansvar" som hovedtema som ble belyst av Sverre Strand fra legeforeningen og Ragnhild Flaaten fra Rikshospitalets dialyseavdeling, i tillegg til Hans Hallan, Per Fauchald og Halvard Holdaas fra egne rekker. Levende nyredonores — livskvalitet, informasjon, bruk av eldre donores og etterundersøkelse preget møtets andre dag, og temaet ble behandlet av Lars Westlie, Per Fauchald og Thomas Gorlen. På styremøtet samme dag ble det kjent at Lillehammer sykehus var i ferd med å ansette seksjonsoverlege i nefrologi uten godkjent spesialitet. Dette medførte en del korrespondanse med ledelsen ved sykehuset og resulterte i en meget velvillig innsats fra Ullevåls nefrologer, først og fremst Stein Halvorsen, som påtok seg det faglige ansvaret for driften ved avdelingen på Lillehammer, mens Dag Paulsen fikk den nødvendige gruppe I - tjenesten som han manglet.

Foreningens formann ble i mars invitert til "brainstorming" møte i Frankfurt i EDTA’s regi. Hensikten var å gå grundig gjennom møteformens utvikling og ikke minst innhold. Dialysepionertiden var nå definitivt over, og mer plass til basalforskning og nyrefysiologi var ønsket. På et møte i forveien hadde de nordiske formennene blitt enige om å foreslå at EDTA - kongressene burde holdes annenhvert år og ikke årlig, dette på bakgrunn av den dobbeltinformasjon en mottok de årene det i tillegg var både internasjonal kongress (ISN) og amerikansk kongress (ASN). Vår formann fikk i oppdrag å formulere argumentene på møtet i Frankfurt, og opplevde en massiv motstand, etter hvert også fra de nordiske kollegene — en vanskelig stund. 5.april 1989 tok Tor Erik Widerøe det første initiativ overfor foreningen med tanke på å søke om å få EDTA arrangementet til Oslo. Det ble senere vedtatt å sende søknad, men det later ikke til at Oslo er bra nok for "mafiaen" som bestemmer, foreningen har opprettholdt sin søknad helt frem til i år, men innser vel nå at slaget er tapt for lang tid fremover.

1989 var et jubileumsår. Behandlingen av pasienter i dialyse og med nyretransplantasjon startet, som nevnt tidligere, i 1969. I samarbeid med Rikshospitalet inviterte derfor foreningen til 20 - års jubileumsmøte 21.april med temaet "Aktiv behandling av kronisk nyresvikt gjennom 20 år". Jubileumsprogrammet så slik ut:

Avd.overlege Stein Halvorsen, Ullevål sykehus:

Utviklingen av dialysebehandling i Norge

Overlege Gunnar Sødal, Rikshospitalet:

Nyretransplantasjon — utvikling og resultater

Professor dr.med. Erik Thorsby, Rikshospitalet:

Vevstyper og transplantasjoner

Overlege dr. med. Per Fauchald, Rikshospitalet:

Kronisk nyresvikt — behandlingsbehov og behandlingsvalg i Norge og internasjonalt.

Overlege dr. med. Arnt Jakobsen, Rikshospitalet:

Økonomiske aspekter ved de aktuelle behandlingsalternativer

Avd.overlege Lars Westlie, Sentralsykehuset i Fredrikstad:

Livskvalitet hos nyresviktpasienter og levende givere av nyre

Møtet var åpent for alle, inklusive hovedstadens aviser og NTB.

Jubileumsmiddag for spesielt inviterte ble arrangert på Hotel Bristol, og professor Audun Flatmark var festens naturlige midtpunkt. Foreningen blandet seg denne våren også inn i regjeringens helsepolitikk og foranlediget følgende spørsmål i Stortinget til sosialministeren fra representanten Astri Nøkleby Heiberg:

" Dersom leger skal pålegges å forskrive det synonympreparat av legemidler som til enhver tid er billigst, vil det kunne medføre at pasienter med langvarig medikasjon til stadighet må skifte medikamenter. Hvordan vil sosialministeren sikre at det i dette ikke oppstår en rekke feil og misforståelser når det gjelder bruken av legemidlene?"

Svaret huskes ikke — det gjorde med andre ord ikke inntrykk. Dialysetakst fortsatte som gjennomgangstema — stadig forgjeves.

I juli hadde foreningen et gjennombrudd. Fire transplantasjonskirurger ble endelig medlemmer av foreningen. 20 - års jubileet må ha åpnet øynene for viktigheten av det tverrfaglige samholdet. Nordiske nyredager gikk av stabelen i dagene 31. august — 1. september i Åbo i Finland. Høstmøtet og årsmøtet fant sted på Rikshospitalet 9. november. Som første bidrag fra de nyinnmeldte kirurgene snakket Arnt Jakobsen om "Forekomst av cancer hos nyretransplanterte pasienter. Er det noen sammenheng?" Årsmøtet valgte Erling Saltvedt til ny formann og Dagfinn Dyrbekk til sekretær, begge fra Vestfold Sentralsykehus. Saltvedt beholdt denne posisjonen i de neste 6 år, mens Dyrbekk ga seg etter tre. Etter en bedre middag med Sandoz som sponsor, var alle invitert til nachspiel hos Jak Jervell i Bygdø Alle. De som fant veien dit, fikk en uforglemmelig aften.

Anno 1990 Alv Johan Skarbøvik fra Ålesund hadde i flere år ønsket å arrangere vårmøtet. 1990 ble året, og 8.juni fikk vi oppleve museumsbestyrer Harald Grytten kåsere om Ålesund på en måte som nok ingen har glemt. Middag i restaurant Sjøboden bidro også til en sosial ramme rundt et faglig program av høy kvalitet. At foredraget "Hvordan skal vi forholde oss til kolesterol hos nyrepasienter?" (K.J.Berg og P. Fauchald) først ble aktuelt i 1990, gir grunn til ettertanke.

Firmaet Cilag opprettet i løpet av året et utdanningsstipend på kr. 25.000,- . Statutter for stipendiet ble utarbeidet, og på årsmøtet i november ble det utdelt første gang til Anna Reiseter (kr. 13.000,-) og Halvard Holdaas (kr. 7000,-).

Anno 1991 Highland Hotel på Geilo ble åstedet for vintermøtet i mars 1991. 25 medlemmer deltok. Trond Jenssen fra Tromsø "debuterte" i foreningen med hovedinnlegget:" Insulinresistens/fedme/hypertensjon. Bruk av glucose/insulinclamp i undersøkelse av glucosemetabolismen. Betydning ved nyresykdommer".

Senere på året var Danmark vert for de Nordiske nyredagene 23. — 25. mai i Aalborg. Torbjørn Leivestad og Lars Westlie var inviterte foredragsholdere på vegne av foreningen med innleggene: " Demographic data in dialysis and renal transplant patients in Norway" og " Renal replacement therapy in the elderly ". Årsmøtet på Rikshospitalet valgte Harald Bergrem til varaformann og Anders Hartmann og Per Tore Lyngdal til nye styremedlemmer.

Anno 1992 Norsk Hypertensjonsforening og vår egen forening arrangerte samarbeidsmøte på Geilo 5-8. mars 1992. Vårens høydepunkt var nok likevel vårmøtet i Tromsø i dagene 27. — 31. mai med Jan Fredrik Pape som teknisk arrangør, godt hjulpet av MSD. Frantisek Saudek fra Praha, Staffan Bjørk fra Gøteborg og Frey Fyhrquist var inviterte foredragsholdere.

Høstmøtet og årsmøtet på Rikshospitalet 5. november avslørte at nyrebiopsiregisteret mottok ca. 400 biopsier årlig. Det ble nedsatt et kvalitetssikringsutvalg bestående av Per Fauchald, Knut Nordahl og Hans Petter Aarseth. Den dårlige utdannelseskapasiteten ble gjenstand for fokusering av bl. a. Else Wiik Larsen. Ingen var på valg.

Anno 1993-1998 De neste årene frem til i dag ligger så nær at jeg tillater meg en litt summarisk oversikt over de viktigste hendelsene:

Nordiske nyredager i Reykjavik i 1993

Nordiske nyredager i Oslo i 1995 ( tidenes beste )

’’Nefrologisk forum’’ utkom med første nummer i april 1995 med Anders Hartmann som redaktør

Hans Petter Aarseth ble president i legeforeningen i 1995

Anders Hartmann overtok i 1996 formannsvervet med Trond Jenssen som varaformann/sekretær

Vintermøte Bolkesjø 7.-10. mars 1996

Navneskifte til Norsk Nyremedisinsk Forening vedtatt på årsmøtet 1996

Nordiske nyredager i Lund 11.-14. mai 1997

Vintermøte Røros 6.-8. mars 1998

Det er selvsagt mange begivenheter av både faglig og sosial karakter, som renner en i hu når en sitter og blar igjennom protokoller og møtereferater. Men siden dette er ment å være en noenlunde objektiv fremstilling av foreningens historie, overlates detaljene til den enkeltes hukommelse og fantasi.

Sammensetning av foreningens styrer opp gjennom årene

Det har vært 25 fantastiske år!

Lars Westlie

Fredrikstad Juni 1998